Hvem er egentlig Sarah?
«En av de største gledene som finnes, er å fly inn i uvitenheten på jakt etter kunnskap.» (Robert Wilson Lynd)
Jeg har en doktorgrad i biomedisin, har jobbet i mange år med klinisk stamcelleforskning på Rikshospitalet, og undervist lærerstudenter i kropp og helse samt naturfagsdidaktikk på Oslo Met.
Allerede som liten jente var jeg utrolig fascinert av de bittesmå cellene i kroppen vår. Mitt absolutte favorittprogram på TV var Det var en gang livet. Er det noen av dere som husker det? Mine barndomshelter var de hvite blodcellene, som fløy rundt i romskipene sine og skjøt antistoffer rundt seg. Allerede da var jeg veldig glad i barn, så det føltes helt naturlig for meg å bli biologilærer.
Så forandret kreftsykdommen livet mitt for første gang. Min kjære bestemor ble alvorlig syk. Jeg husker dagen hun fikk tilbud om å delta i en helt revolusjonerende klinisk studie. Legene ønsket å ødelegge kreftcellene ved hjelp av kroppens egne antistoffer. Mine barndomshelter skulle hjelpe bestemor å bli frisk igjen. På den tiden var dette en sprø idé, og for meg var det en åpenbaring: Jeg måtte bytte fagfelt.
I stedet for bare å formidle vitenskap til barn, ønsket jeg å skape ny kunnskap selv. Jeg ville gi håp til mennesker i en helt håpløs situasjon.
Jeg elsket livet på laben, og det var utrolig gøy å reise rundt og fortelle om resultatene våre på store konferanser. Å skrive kompliserte og egentlig ganske uforståelige artikler var også veldig morsomt og givende – for en stund.
Her finner du en liste av mine vitenskaplige publikasjoner på PubMed.
«Livet er det som skjer mens du planlegger noe annet.» (John Lennon)
Jeg var lenge superfornøyd med forskerkarrieren min. Men da jeg fikk barn, begynte verden å forandre seg. Det var ikke lenger så viktig om jeg fant et hemmelig superprotein. Plutselig ble det mye viktigere å forklare hvorfor vi blir tette i nesen, og at vi faktisk vil overleve en omgangssyke.
Så ble bestefaren min diagnostisert med uhelbredelig kreft. Barna mine merket at jeg var veldig lei meg og begynte å bombardere meg med spørsmål. Jeg bestemte meg for å være åpen med dem og ikke forsøke å beskytte dem mot mine vonde følelser, og jeg har aldri angret på det. Jeg begynte å fortelle godnatthistorier om kreftjegere, og vi tegnet mange morsomme cellebilder sammen. Etter at vi først begynte å snakke sammen, ble det lettere både for dem – og, ikke minst, mye lettere for meg.
Litt senere ble mitt tredje barn født. Mens jeg var i mammapermisjon, begynte jeg å utvikle ideen om en barnebok om kreftsykdommen. Jeg snakket med Kreftforeningen, som ble med i prosjektet helt fra starten. Da jeg fikk forfatterstipend fra Norges faglitterære forfatterforening (NFFO), var det startskuddet for mitt liv som barnebokforfatter.
I 2015 debuterte jeg med bildeboken Hva er egentlig kreft?, som er en kombinasjon av biologiske fakta og svar på personlige spørsmål fra barn i kreftrammede familier. Den har blit oversatt til flere språk og vant EMYS fagbokpris i Tyskland. Siden har jeg gitt ut mange bøker til barn om vanskelige temaer som allergi og døden, og gøyale faktabøker som skal spre begeistring for kroppen til de minste. Sammen med illustratør Fredrik Edén har jeg min egen løveunge serie på Cappelen Damm om «Kroppen min». Den nyeste boken En dag i ungdomskroppen skal hjelpe barn og unge gjennom den stormfulle puberteten.
Les mer om bøkene mine
«Hvis du ikke kan forklare det enkelt, forstår du det ikke godt nok.» (Albert Einstein)
Det jeg elsker aller mest med livet som barnebokforfatter, er de sterke og rørende møtene med leserne mine. I løpet av de siste årene har jeg reist rundt på skoler, biblioteker og ulike fagsamlinger for å hjelpe barn og unge med de vanskelige samtalene om kreft, sykdommer og døden. Jeg har også delt utallige gøyale funfacts og morsomme anekdoter fra forskningen med barn på skoler og biblioteker.
Jeg elsker å reise rundt med budskapene mine for å gjøre kreft mindre skummelt, allergi mindre frustrerende, døden mindre tabubelagt og puberteten mindre skremmende. Jeg vil hjelpe barn og unge med å møte både gleder og utfordringer med trygghet og selvtillit. Det å spre kunnskap og fremme respekt for kroppen vår, samtidig som jeg får dele min begeistring og kjærlighet for den, er noe av det mest meningsfulle med jobben min.
I tillegg til å formidle til barn, holder jeg også mange foredrag for foreldre og voksne som jobber med barn. Her deler jeg verdifulle verktøy, bilder og praktiske tips om hvordan man kan snakke med barn om vanskelige temaer som sykdom og døden. Jeg har sett hvor stor forskjell det gjør når voksne har gode samtaler med barna sine om disse temaene – det åpner opp for trygghet, forståelse og lindrer ofte en del av frykten.
Når jeg holder foredrag for tenåringsforeldre, hjelper jeg dem å forstå ungdommen sin bedre. Jeg gir råd om hvordan de kan støtte ungdommene gjennom puberteten og de mange utfordringene som følger med den fasen. Å kunne være en ressurs for foreldre i deres viktige rolle, samtidig som jeg bidrar til at ungdom kan møte denne overgangen med et sunnere selvbilde, er utrolig meningsfylt.
Her kan du se på min foredragskatalog og lese tilbakemeldinger
«Mødre holder barnas hender en liten stund, men deres hjerter for alltid.»
Det som fyller mesteparten av dagene mine – og ikke minst hjertet mitt – er livet som mor til mine fire små. Egentlig er de ikke så små lenger, og jeg synes de blir altfor store, altfor fort – noe mange foreldre nok kan kjenne seg igjen i. Akkurat nå står vi midt i tenåringsårene, som ikke bare har gitt meg mange søvnløse netter, men også mye inspirasjon til boka mi En dag i ungdomskroppen.
Jeg vet hvor vanskelig det kan være å nå ut til ungdom, og hvor umulig det ofte kan føles å vite hva de egentlig trenger eller lurer på. Jeg føler meg heldig som fikk muligheten til å samle over 400 spørsmål fra barn på mellomtrinnet til bokprosjektet mitt, der så mange barn og unge delte tankene sine med meg. Gjennom dette føler jeg at jeg har fått en litt bedre forståelse for hva som foregår i hodet til en tenåring. Dessverre var mye av det jeg lærte ganske skremmende og trist. Mange unge gruer seg til puberteten, sliter med dårlig kroppsbilde og prestasjonsangst. Som både mor og biolog vet jeg at menneskekroppen er et enestående underverk, og det har blitt en hjertesak for meg å bidra til mer kroppspositivitet blant ungdom. Jeg vil at de skal kunne stå foran speilet, klappe seg selv på skulderen og være stolte over alt de mestrer i løpet av en helt vanlig dag i ungdomskroppen.
Puberteten handler nemlig ikke bare om mensen, kviser, svette og hår på rare steder – det er også en helt fantastisk tid, hvor mye spennende skjer.
Så barna mine er ikke bare midtpunktet i livet mitt, men også min største kilde til inspirasjon. De er mine første testlesere, mine strengeste kritikere og mine ivrigste supportere.
«Husk at også fantasien er en vei til kunnskap» (Jan Kjærstad)
Jeg har alltid vært veldig glad i filosofi. Mens mine kolleger innen medisin og biologi ofte tilbrakte kveldene sine på laben, følte jeg et behov for å komme meg ut av denne boblen. Det var viktig for meg å se det store bildet og ikke miste meg selv helt i naturvitenskapens detaljer.
Derfor studerte jeg filosofi på kveldstid i flere år. Etter å ha fullført bachelorgraden min, har jeg også undervist filosofistudenter i vitenskapsfilosofi og etikk – noe som har vært en utrolig morsom balanse til hverdagen på laboratoriet.
Alle barnebøkene mine bærer et filosofisk preg. Barna stiller ofte spørsmål om kroppen vår som ikke alltid kan besvares med fakta alene – mange av dem trenger rom for undring. Jeg setter meg selvfølgelig ikke på nivå med Sokrates, Kant eller Descartes, men jeg elsker å stille spørsmål og reflektere over store tanker. Som Jostein Gaarder sa: «Det eneste vi trenger for å bli gode filosofer, er evnen til å undre oss.»
